Trekningsleksjon · Systemspill lotteri
Systemspill vs enkeltrekker
Les først hva som skiller en enkeltrekke fra et systemspill, og se deretter et konkret eksempel med utregning fra en Lotto-kupong.
- Enkeltrekke
- Én kombinasjon, én innsats
- Systemspill
- Flere kombinasjoner fra større tallvalg
- Trekning
- Samme trekning, flere rekker
- Innsats
- Høyere ved systemspill
Dette er en forklaring — ikke tipstjeneste og ikke skatteråd. Spilleproblemer? Hjelpelinjen 800 800 40 · Ansvarlig spill · Metode
I korte trekk
- Enkeltrekke er én kombinasjon; systemspill dekker flere kombinasjoner fra et større tallvalg.
- Systemspill er ikke en egen trekning – samme trekning gjelder, men flere rekker er i spill.
- Flere rekker øker innsatsen, men endrer ikke sannsynligheten i selve trekningen.
- Systemspill er regulert som forhåndsdefinerte kombinasjoner med grenser for antall rekker.
- Systemspill gir ikke automatisk gevinst – premie avhenger av hvilke tall som trekkes.
Slik fungerer det
- Enkeltrekke — Én rekke betyr én kombinasjon av tall, for eksempel 7 tall i Lotto. Du betaler for én rekke, og den deltar i trekningen som én mulighet.
- Systemspill — Systemspill betyr at du velger flere tall enn det som kreves i en enkeltrekke, og systemet genererer flere kombinasjoner fra disse tallene. Innsatsen øker tilsvarende.
- Samme trekning — Systemspill er ikke en egen trekning – det er samme trekning som for enkeltrekker, men du har flere rekker med i trekningen.
Hos Norsk Tipping beskrives systemspill som flere rekker og høyere innsats, men uten krav om at alle kampene må være riktige for å vinne i spill der dette gjelder. I Lotto er systemspill en egen variant av spillformatet, der du krysser av flere tall på kupongen. Dette er en inngangsside som forklarer begrepene, ikke en live resultat-side.
- Systemspill gir flere kombinasjoner fra samme tallvalg.
- Innsatsen er høyere fordi du betaler per rekke.
- Premie avhenger av trekningens resultat, ikke av antall rekker alene.
- Systemspill er regulert som forhåndsdefinerte kombinasjoner med grenser.
| Egenskap | Enkeltrekke | Systemspill |
|---|---|---|
| Antall kombinasjoner | Én kombinasjon | Flere kombinasjoner fra et større tallvalg |
| Innsats | Én rekke | Høyere, per rekke |
| Trekning | Samme trekning | Samme trekning, flere rekker |
| Sannsynlighet | Fast for én rekke | Flere rekker, men samme trekning |
| Regulering | Standard rekke | Forhåndsdefinerte kombinasjoner med grenser |
Eksempel med utregning
La oss ta et konkret eksempel fra Lotto, der en enkeltrekke består av 7 tall. Med et systemspill velger du for eksempel 8 tall, og systemet genererer alle kombinasjoner av 7 tall fra disse 8. Dette gir 8 rekker, og innsatsen blir 8 ganger enkeltrekken.
- Velg tall — Du krysser av 8 tall på kupongen i stedet for 7.
- Systemet genererer — Systemet lager alle kombinasjoner av 7 tall fra de 8 valgte – det blir 8 rekker.
- Trekningen — Samme trekning gjennomføres som for enkeltrekker.
- Premie — Hvis noen av de 8 tallene trekkes, kan flere rekker gi premie i ulike premiegrupper.
Eksempel: Systemspill med 8 tall i Lotto
- Kupong — Du velger tallene 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8 på en Lotto-systemkupong.
- Genererte rekker — Systemet lager 8 rekker, hver med 7 tall, for eksempel 1-2-3-4-5-6-7, 1-2-3-4-5-6-8, og så videre.
- Trekning — Trekningen gir tallene 1, 2, 3, 4, 5, 6, 9.
- Premie — Én av rekkene (1-2-3-4-5-6-7) har 6 riktige tall, en annen (1-2-3-4-5-6-8) har 6 riktige, og flere har 5 riktige – premie i flere premiegrupper.
Resultat: Eksempelet viser at systemspill kan gi premie i flere premiegrupper, men at det ikke er garantert gevinst – det avhenger av trekningen.
Dette skillet er viktig for å forstå systemspill lotteri som helhet. Når du leser videre om system og sannsynlighet, ser du hvordan antall rekker påvirker sjansene dine, men også at systemspill ikke endrer trekningens grunnleggende mekanikk.
Vanlige feil
Kilder
- Lotto - Systemspill - Norsk Tipping norsk-tipping.no
- Spilleregler for Viking Lotto - 12. Beregning av premier lovdata.no
- Spillet om pengene - NOU 1997:14 regjeringen.no
Skrevet og kontrollert av Espen Holmen · sist kontrollert 2026-08-10. Feil rettes i rettelsesloggen.